Nyhetsfeed

Rise Of Avernus: Aussie doom

Rise Of Avernus – Eigengrau

Fra Sydney i Australia kommer bandet Rise Of Avernus som spiller en orkestral doom metal/death metal som også har hint av prog og goth. Bandet er nå ut med sin andre skive som de har kalt Eigengrau og som kommer fem år etter debuten L`apell Du Vide. Orkestral doom er ikke akkurat den sjangeren som er i skuddet for tiden, men Rise Of Avernus gjør sitt for å utvikle sjangeren og gjøre den spennende og tiltalende for publicum igjen.

Grepene Sydney kvartetten gjør er å forsøke å komme med diverse interessante nye ideer og således utvikle og utforske sjangeren. Musikken til Rise Of Avernus er mørk, depressiv, doomdrenert og symfonisk og kan være en perfekt skive å lytte til på en varm dag når lytteren vil ha noe down tempo og episk metal. Det er nok en stor fordel for lytteren å like keyboards og orkestrale elementer for å like Eigengrau.

Gehenna er nok den mest potente låten på skiva, og australierne trekker veksler et utall influenser i motsetning til mange andre depressive doom band som ofte er svært forutsigbare. På menyen i låten Forged In Eidolon er det en grublende undertone i en funeral doom setting. Låten er spekket med melodiske elementer, og er virkelig catchy legert.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1893 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*