Nyhetsfeed

Ostura: Massiv produksjon

Ostura – The Room

For seks år siden utga det libanesiske bandet Ostura skiva Ashes Of The Reborn, og det medførte sammen med heftig konsertvirksomhet at bandet ble blant de ledende metal bandene i Midt Østen. For en stund siden kom skive nummer to The Room. Ei skive som er meget melodiøs, og ofte med gigantiske arrangementer, og med en orkestral setting som er uvanlig i en rock kontekst.

Ostura (أسطورة) er arabisk for legende, og kanskje kan Ostura oppnå legendestatus en gang i fremtiden? The Room markerer en ny tilnærming til låtskrivingen. Vokalisten Elia Monsef og keyboardsspilleren Danny Bou-Maroun har nå er kreativt samarbeid. Sammen skriver de låtene, tar seg av arrangementene, lyrikken og produksjonen. Elia Monsef er for øvrig også å finne i den fine bandet Amadeus Awad som også er fra Libanon.

Monsef har bakgrunn fra prog og Bou Maroun fra filmmusikk. Samarbeidet har ført til at The Room byr på en ganske så annerledes musikk enn på debuten. Borte er speed metal og mye av power metal artefaktene. Tilbake er en rimelig moderne amalgam av filmbasert musikk, industrial metal og prog metal. De 12 låtene er skrevet kronologisk som om de skulle tilhøre en film. Plottet er om en ung jente som har utallige utfordringer kort fortalt.

Selve skiva The Room er en massiv produksjon med mange kjente og dyktige artister fra 12 land, og med på laget er City Of Prague Philharmonic Orchestra. Mastring og miksing har Jens Bogren, og han har jeg jo snakkes så mye om at de fleste nok vet hvor høyt jeg verdsetter han. The Room er svært variert, og med mye forskjellig å lytte til. En kammer kvintett, live perkusjon, etniske instrumenter, soloer fra flere instrumenter, analoge synther og som en kontrast en del electronica.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1889 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*