Nyhetsfeed

1914: Krigsrop!

1914 -  The Blind Leading The Blind

De aller fleste vet vel at i 1914 startet første verdenskrig? Det Ukrainske bandet 1914 har hentet navnet sitt herfra og ble da til akkurat 100 år sener. Så langt har bandet fått ut debuten, og neste skive The Blind Leading The Blind kommer mot slutten av 2018. Ukrainerne henter fra flere metal sjangre som black metal, sludge, old school death metal og fra doom metal med mer. At skiva kommer i år er ikke tilfeldig da det jo er 100 år siden første verdenskrig sluttet.

De ukrainske musikerne er betydelig mer enn folk flest opptatt av krig og da spesielt den første verdenskrigen. Lyrikken kretser om redsel på slagmarken, gassangrep, skyttergravskrig osv. At slippet av The Blind Leading The Blind er 18 november 2018 er heller ikke tilfeldig. Lyrisk er det ikke om politikken eller propagandaen, kun om krigens mange mareritt. Innen metal er det ytterst få som har snust på denne krigen, og ukrainerne gjør mye riktig. Det er en ytterst brutal musikk som tar lytterne med til slagmarken om Verdun eller gassangrepet i Ypres.

Alle låtene på skiva er dedikert til WWI, og det handler om tyske Zeppelin, slaget ved Gallipoli og involveringen av Ataturk og Brusilovsky gjennombruddet. Vinterkrig i Karpatene, bombingen av London og de daværende gigantnasjonenes ekstremt blodige oppgjør. Dette er skrekk og gru selvsagt, og blod, død og elendighet, men også et fokus på en viktig historisk periode som folk flest ikke kjenner særlig til.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1874 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*