Nyhetsfeed

Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O.: Oppdatert og fornyet

Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O. - Electric Dream Ecstasy

Japanerne i Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O har sans for lange bandnavn og å gi ut skiver kvikt som bare det. Siden det hele startet i 1996 er det kommet 51 stykker. Det er mye! Siste skive kom nylig og het Electric Dream Ecstasy, og den tittelen sier nesten i fra om at det her er space rcok med masse psykedeliske artefakter. På nevnte skive er Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O oppdatert med to nye og talentfulle musikere.

Satoshima Nani på trommer og  Wolf på bass er de unge, og sjefen selv Kawabata Makoto er selvsagt med understøttet av den one-of-a-kind vokalisten Jyonson Tsu. Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O. fremstår som revitalisert på Electric Dream Ecstasy. Det åpner med den ville men vakre From Planet Orb With Love før Pink Lady Lemonade som er totalt annerledes kommer. Den låten er blant annet akustisk og pastoral legert med komplekse arrangementer for strengeinstrumenter og med munnspill. I tillegg byr låten på krautinfisert hypnotiske repetisjoner og og skremmende synthmatter.

Gitariste Malato Kawabata var grunnleggeren av Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O i 1996. Kawabata hadde allerede da fortid med å lage musikk siden 70 tallet før han satt sammen hippie kollektivet Acid Mothers Temple & The Melting Paraiso U.F.O. U.F.O. står forøvrig for Underground Freak Out. Bandet startet karrieren med tilsynelatende evigvarende psykedelisk jambasert musikk i nærheten av hva Gong og Amon Düül II kunne finne på i sine mest freaka stunder.

Lenke:
Hjemmeside

Om Ulf Backstrøm (1892 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*