Nyhetsfeed

Matt Baber: Kreativ symbiose

Matt Baber - Suite For Piano And Electronics

Moderbandet til Matt Baber er det eksperimentelle og innovative progbandet Sanguine Hum. Baber har i hele dette århundret også hygget seg med en solo karrière. Her kombinerer han samtids keyboards arbeid med moderne prog låtskrivning. Tre album har han fått ut før han nå smeller til med den instrumentale skiva Suite For Piano And Electronics.

På den skiva tar han et skritt til side for bandformatet da han er eneste musiker, og han viser en annen side av sin musikalske personlighet. Influensene denne gang er fra så forskjellige artister som Steve Reich, Keith Emerson og Boards Of Canada. Suite For Piano And Electronics byr på en musikk hvor det sømløst blandes ambient minimalisme med klassisk sensibilitet. Baber sier at skiva er en kulminasjon av mange ideer han har jobbet med i årevis. Han har virkelig strevd hardt for å komme opp med noe personlig og unikt.

Noe er basert på spontane improvisasjoner når han sitter på pianokrakken. Elektronikken er det likedan med da Barber kom opp med sound og stemninger han ikke hadde planlagt, men som kom via eksperimentering. Når så disse to komponentene skulle kombineres og ha en kreativ symbiose så var det utfordrende men en spennende skapelsesprosess.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1892 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*