Nyhetsfeed

Peter Gee: Bibelsk

Peter Gee – The Bible

Siste dagen i april så slapp bassisten i Pendragon Peter Gee sin syvende soloskive. Den skiva heter The Bible, og da sier det seg jo selv hva lyrikken handler om. Den nye skiva er Gee sitt definitivt mest ambisiøse album og på voksne 69 minutter. De 66 bøkene i bibelen er gjenfortalt med fortellerstemme og i en rock setting.

The Bible byr på en utrolig variert musikk fra de progressive låtene Revelation, The Kingdom Of God og The Prophets til rock hymner som The Fall og The Law. Adam And Eve og The Gospel er særdeles vakre låter med kvinnelig vokal, mens Samsom er akustisk legert i likhet med Exodus.  Walls Of Jerico og Jacob`s Ladder er instrumentale låter, og Crossing Sea og Spirit er groove fundamentert spor.

Gee selv er sønn av en som var assistent til biskopen i den katolske kirke, og det sier kanskje noe om hvor inspirasjonen til The Bible kom fra? Moren var for øvrig lærer i det utdødde språket latin. Gee har spilt på et utall skiver herunder de flotte skivene The Jabberwocky og The Hound Of The Baskervilles med Oliver Wakeman og Clive Nolan.

Camel sin skive Moonmadness er nok den skiva Gee har spilt mest, og som har påvirket han mest. Som bassist er det artig å høre hvilke bassister han regner som de tre beste, Jaco Pastorius (Weather Report), Richard Sinclair (ex-Camel) og Ralphe Armstrong (Jean-Luc Ponty’s band).

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2581 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*