Nyhetsfeed

Coldbound: Courage Of Courage

Coldbound – The Gale

Noen band forflytter basen sin og Coldbound gjorde det fra Finland til Sverige. Fra Vanta i Finland til Hudiksvall i Sverige. Coldbound har også skiftet fra melodisk death metal/black metal til melodisk doom, death metal. Coldbound er et band med en fast musiker og han heter Pauli Souka. De tre første skivene til Coldboun var mest av alt black metal, men med elementer av death metal. Nå er skive fire The Gale klar, og det er en mer polert musikk med melodisk death metal i bunn men med elementer av doom.

Pauli Souka er en allsidig mann som er komponist, han spiller gitarer og bass, og han synger og skriver lyrikken. I tillegg tar han seg av programmeringen, produksjonen og layout. Litt assistanse har han på den nye skiva da Paulina Medepona synger på den vedlagte låten og har laget cover kunsten. Andreas Mikolvari spiller keyboards på fire låter, og Ida Korkiakoski star for fotograferingen. Coldbound har holdt på i vel seks år.

Lyrikken på skiva er fokusert på minner om nostalgi, personlige kamper og sist men ikke minst å øke bevisstheten om de som lider av depresjon, har selvmordstanker eller føler seg ensomme. Mantraet til albumet som gjentas kontinuerlig på sangen Shades Of Myself , er Living Is A Courage Of Courage.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1806 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*