Nyhetsfeed

Neorhythm: Metal from space.

Neorhythm - Zetetic

Debutskiva til den finske duoen Neorhythm heter Zetetic og kan bare beskrives som metal fra space. Skiva slippes like før sommersolverv, og er et konsept om en galaktisk reise. En reise som startet for mer enn 300 år siden fra et fremmed solsystem E61,3 som duoen selv kaller Neuw. Etter århundrer på ferden blir duoen Neorhythm p.g.a. tekniske problemer tvunget til å nødlande på jorden og i Lappland!

Rimelig mystiske saker, og det medfølgende bandbildet er jo også ganske så mystisk. Bandnavnet er en sammensetning av navnet på hjemplaneten og musikken duoen spiller. Musikken de spiller oppsummerer de som, We are the Nameless subrace of musicians. We have no choice. Videre så sier Neorythm om musikken, We simply translated our signals into a language accessible to earthlings. On the planet Earth this is not easy, but we did it.

Instrumentene de spiller er, Something we brought with us, from our galaxy. Some of the things that we discovered on planet Earth were useful for our purposes. In any case, the main instrument is ourselves. Our signals, converted into musical scales, were intercepted by the developed radio frequencies of earthlings, and you can now listen to them in the form that you call songs

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*