Nyhetsfeed

Season Of The Crow: Mangfoldig musikalske erfaringer

Season Of The Crow – Let It Fly

Mike LePond er nok den meste kjente musikeren i bandet Season Of The Crow da han til vanlig spiller bass i Sympony X. Om de øvrige musikerne ikke nødvendigvis er så kjente så er de til gjengjeld svært habile på sine respektive instrumenter. I sum fører dette til at Season Of The Crow levere en musikk med intrikate rytmer og forførende vokalharmonier på en seng av moderne prog. Det kan høres på bandet sin debutskive Let It Fly.

Skiva begynner med en hard og drivende groove basert låt  for så å skli over i en mystisk vokal med tilsvarende mystisk lyrikk, When the color fades from the firefly, you can see through it. Amerikanerne er definitivt et band som legger med tid og flid ned i lyrikken. Bandet har også hentet inn førsteklasses hjelp på å produsere skiva. Miksingen er ved David Castillo og mastringen er ved  Jens Bogren fra legendarisk Fascination Street Studios i Sverige.

Trommeslager i bandet Gavin Carignan er den som står for låtsnekringen til bandet. Han har også stått for lyrikken som er svært personlig. Carignan vokste opp i et hjem hvor religion var svært sentral tematikk. Dette medførte at Carignan fikk en indre uro å stri med. Let It Fly er derfor ei skive med personlig karakter og en dramatisk musikalsk opplevelse med rikelig med emosjoner.

Bandet ble til for seks år siden, og med musikere fra USA, Israel, India og Finland. Denne kombinasjonen av mangfoldige musikalsk erfaringer og eklektiske lyttevaner spenner over et bredt spekter av kulturer. Det gir skiva en dybde og dynamikk som er fascinerende og spennende.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1467 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*