Nyhetsfeed

Hillmen: Rå og autentisk musikk

Hillmen - The Whiskey Mountain Sessions, Vol. II

Når et band spiller inn låtene på ei skive på første tagning og uten overdubs så er det ofte et tegn på selvtillit. Det har bandet Hillmen mye av, og så kan kvartetten sine instrumenter. Bandets andre skive kom for en tid tilbake og heter The Whiskey Mountain Sessions, Vol. II. Den skiva er innspilt i et privat og røykfylt studio høyt oppe i Costal Mountain, og sør i California. Skiva er utgitt av labelen Firepool Records som drives av den dyktige musikeren Gayle Ellet. 

Gayle Ellett er med i bandet Djam Karet, men på si så har han Herd Of Instinct og Hillmen. Ellet spiller diverse tangentinstrumenter i Hillmen mens Peter Hillman fra Kiss The Frog bekler trommekrakken. Lito Magana, Jr. fra Mestizo Beat tar seg av gitarene. Mye talent og musikalske muskler her kan jeg garantere.

The Whiskey Mountain Sessions, Vol. II. Har bare tre låter, men klokker inn på vel førti minutter. Skiva er instrumental og en dynamisk samtidsmusikk basert på totalt frie improvisasjoner.Musikerne bare møter opp stemmer instrumentene sine og setter så i gang å spille uten noen forhåndsavtalt struktur eller rytmikk. Helt fri for byrden av noe som de må forholde seg til. Det førte til at skiva er rimelig rå, autentisk og med en dønn ærlig musikk helt ned til småertingen innad i bandet! Lytteren får følelsen av å sitte i lokalet i det musikken blir spilt like ved deg.

Jeg lar presseskrivet ta seg av å fortelle om musikken til Hillmen, og det er musikk som er unik og med masse særpreg og egenart.

With the opening track, “The Long Way Home,” listeners are treated to an epic 20-minute excursion into the authentic world of a real Hillmen jam. As the whiskey begins to flow, so too do the dreamy synth stylings of Gayle Ellett’s Minimoog. These expressive sounds are supported by Jeff Smith’s powerful basslines, and are backed by the incredible polyrhythmic Jazz drumming of Peter Hillman. On “The Mestizo Insect Frog Jam” listeners literally ride waves of sound as they rise and fall, progressing into the album’s culmination, the energetic and powerful waling guitar solo of Lito Magana Jr. on, “Fire Breather.”

The traditional-yet-contemporary Hillmen sound is achieved by combining the classic tones of Rhodes electric piano and Minimoog with vintage guitars and amps and state-of-the-art recording technology. It’s the band’s mission to seamlessly blend elements of Jazz, Fusion, Jamband and Psychedelic music from the 1960’s and 1970’s with more modern sensibilities. Experienced enough to know when to lay back and not over play, Hillmen create music that is filled with strong grooves, beautiful melodies and some truly outrageous solos.

“I sometimes feel that composed music is simply trying to recreate and recapture that magical ‘lightning in a bottle’ that can appear during improvisation,” states Ellett. “With Hillmen we are trying to use the artistic concepts of theme & variation to create compositions that grow and evolve over time, hopefully resulting in an artistic representation of life itself. I know that sounds like crazy-talk, but it’s something to think about.”

This album was recorded the old-fashioned way: live-in-studio without overdubs, edits or computer manipulation. In order to keep a more lively, natural sound, only a small amount of compression was used in the mix of this CD, resulting in crystal-clear production.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*