Nyhetsfeed

Crocell: Håndtegnet coverkunst!

Crocell - Relics

Relics het Pink Floyd sin samleskive fra 1971, og nå har det kommet enda ei skive med det navnet. Stilistisk er den nye Relics noe helt annet da det er blackned melodiøs death metal og fra Aarhusbandet Crocell. Det navnet er de ikke alene om da det er fire metal band som heter Crocell. Nå er vårt band ute med video fra første låt på den nye skiva i form av Black Death Redemption.

Cover kunsten på Relics er faktisk håndtegnet av BF.B som har jobbet med Metal Magic Festival, Vomit Angel, Ligfaerd, and Departed Souls og mange flere. Det er ikke akkurat er vanlig fenomen i den digitale tidsalderen vi lever i. Levd har Crocell gjort i vel 11 år, og da ble bandet trommet sammen med medlemmer fra band som Panzerchrist, Compos Mentis, The Petulant osv. Relics er danskene sin femte ytring, og de byr på en rå musikk med skandinavisk kraft og fylde.

Råskapen pakker danskene inn i en tung atmosfærisk musikk som er brutal, doomy og lengtende. Gitarlyden og produksjonen generelt sett skaper et skremmende sound som kanskje også vil fascinere de som ikke er typisk metal heads? Det er tungt ja, men det er groovy og det er noe filmatisk over musikken som kunne vært bakgrunnsmusikk for diverse film kontekster med utøvelse av dysterhet, angst, vold osv. Den nye skiva er nok mer melodiøs enn forgjengeren, og låten Tombworld er velegnet til å skremme både f.. på flat mark og andre.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1467 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*