Nyhetsfeed

Hoth: Höðr og Balder

Hoth – Astral Necromancy

Astral Necromancy er et resultat av mye slit og forsakelse i tre år, men så er da også Seattle duoen Hoth særdeles fornøyd med skiva. Ei skive med et konsept om svarte magiske ritualer og med en historie om forbudt kunnskap og åndelig transcendens.

Det er ikke noe lys og ikke noe håp – bare en utforskning av kosmiske mysterier og svart magi – en reise i uendelig retning. Det er et konseptalbum i den forstand at låtene bindes sammen  med at hver enkelt låt utforsker et aspekt av dette mørket. De elleve sporene på albumet utforsker temaer som spenner fra selvtillit til det som ligger på slutten av tiden. fra reiser gjennom frostbitten ødemarker til oppkjøp av forbudt kunnskap, og mer.

Hoth spiller sin versjon av melodisk death metal/black metal og har holdt på i syv år og Astral Necromancy er skive nummer tre. Skiva er også basert på at musikerne David Deers og Eric Peters under tilvirkningen har utviklet seg. De har lært seg komponere bedre, bruker nye instrumenter og produksjonen er bedre med ny software og nye teknikker.

Hoth er avledet av Höðr som var I følge norrøn mytologi var den blinde broren til Balder. Loke narret Hoth til å skyte en pil av misteltein som drepte Baldr.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*