Nyhetsfeed

God Is An Astronaut: Close to our heart

God Is An Astronaut - Epitaph

En viktig eksportartikkel fra Irland er bandet God Is An Astronaut som nylig har sluppet sin åttende skive Epitaph. Kvartetten spiller en episk musikk med mange elementer fra diverse sjangre. Math rock, episk post rock, space rock osv. Bandet har linker til Pink Floyd sitt tidligste sound, og med tyngden til band som Mono. God Is An Astronaut er kjent for vakre, hardtslående melodier, ambient vokal og dynamiske låter, og for utstrakt bruk av visuelle effekter på konsertene. Sentral på skiva er tittellåten som lodder perfekt den stemningen som musikerne ønsket skiva skulle generere.

Torsten Kinsella er svært sentral i bandet da han spiller gitarer, keyboards, synger, programmerer og produserer. Han sier om Epitaph at de virkelig føler for skiva, og at den er close to our heart. Inspirasjonen til skiva er fra en grusom hendelse. En fetter av musikerne døde syv år gammel under svært tragiske omstendigheter. Som nær familie så fikk de en traumatisk opplevelse, og de fikk en personlig følelse av håpløshet, depresjon og et ufattelig stort tap.

Musikken som er tilvirket på Epitaph er bandet sin måte å takle denne tragedien. Basert på dette så er epitaph den klart mest personlige skiva God Is An Astronaut noen gang har laget. Produksjonsmessig er tilnærmingen såkalt vintage fordi bandet ønsket et mørkere og nedstemt sound. Masteringen er analogt og minner mer om gamle dagers musikk enn dagens ofte overpolerte musikk. Cover kunsten er passende og perfekt til skiva sin tematikk. Den har franske Fursy Teyssier stått for, og han er kjent for å spille i bandet Les Discret og før det i Alcest.

Hele Epitaph og alle låtene belyser på varierte måter det uhyggelig mørke som oppstår ved uventet død på en tilnærmet perfekt måte!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1713 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*