Nyhetsfeed

Unkh: Sauer og pop

Unkh - Innerverse

Tripadvisor sier at de to beste tingene å gjøre i Schijndel er 1. Paaspop som er en pop festival 2. Schindel Sheep Pens som er en saueranch. De som ikke har preferanser i retning av å leke med sauer eller pop kan høre på bandet Unkh som er fra Schijndel. Bandet spiller en retro prog med komplekse arrangementer og er nå aktuelle med sin skive nummer to Innerverse.

Den skiva har bare fem låter som er rimelig forskjellige. Låten Dreamcatcher skiller seg ut da den er episk og på nesten 20 minutter. Nevnte låt tar lytteren med på litt av en reise da det stadig er ny musikalsk  mark som den sneier innom.

Unkh ble til ved at fire venner som i 1991 hadde et felles ønske om å spille symfonisk prog.  Jeroen Habraken (vokal og  keyboards), hans bror Maarten Habraken (trommer), Theo Van Den Heuvel (gitarer) og Matthijs Van Nahuijs (bass). Van Heuvel ble erstattet av Maarten Peerlings etter to år, og i 1996 ble så ble bandet oppløst.

Ti år gikk, og bandet ble på nytt trommet sammen, og de var nå mer erfarne og kompetent musikere, og kunne meisle ut musikk med uvanlige låtstrukturer. Evnen til å skrive meningsfull lyrikken var også på plass. Trangen til å få ut debutskiva var stor, men så lenge bandet skulle gjøre absolutt alt selv tok det seks år å få fullført og utgitt debuten Traveller.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1935 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*