Nyhetsfeed

Black Space Rider: Spacerock from far beyond

Black Space Rider – Amoretum Volume 2

Tidlig i år kom Black Space Rider med skiva Amoretum Volume 1, og nå er oppfølgeren Amoretum Volume 2 sluppet. Begge skivene ble spilt inn i løpet av sommeren i fjor, men det er to autonome skiver som er rimelig forskjellige. Musikken er fra den nye bølgen av hard psykedelisk spacerock, New Wave Of Heavy Psychedelic Spacerock.

Den nye skiva kommer som dobbel vinyl, og som CD og i det digitale format. Det er heavy, psychedelic, hypnotic, metalic, acid, groovy spacerock from far beyond. Amoretum Volume 2 byr på en rebelsk og mer vilter utgave av musikken enn på Volume 1. Lyrisk er det mørke emner som frykt, hat og fornektelse og hyggelige emner som empati, kjærlighet og akseptering det handler om. Amoretum er en blanding av Amor (eller Cupid, oversatt fra tysk) og Arboretum, om en symbolsk referanse til naturens og kjærlighets helligdom!

Den nye skiva byr på 14 potente låter som er harde og raske og med bølger av indie musikk og til og med post punk. I tillegg psykedelisk triphop møter reggae og med et skred av psykedeliske riff. Noen ganger roes det ned for så å fyre seg kraftig opp igjen, det er ofte en massiv musikk som tidvis kan være rå, og ofte er hypnotisk og atmosfærisk. Bandet har denne gang på sin sjette skive eksperimentert men de har beholdt det groovy og melodiske aspekt.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1802 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*