Nyhetsfeed

Wonderworld: Klassisk rock på menyen

Wonderworld - III

Samarbeid over landegrensene er som oftest en bra ting. Et slikt samarbeide finner vi i bandet Wonderworld som består av to norske musikere og en italiener. Sent på høsten i fjor startet de innspillingen av sin tredje skive, som enkelt nok heter III. Den skiva er inspirert av band som Led Zeppelin, Deep Purple, AC/DC og Rush, men på tross av dette så kommer Wonderworld opp med sin egen stil. Nytt og gammelt blandes og krydres med diverse musikalske stunts og resultatet er en frisk dose klassisk rock.

Det var viktig for musikerne i Wonderworld at skiva skulle generere en live følelse for da får bandet frem den ønskede energien som er så viktig for sound og stemninger. Derfor er det hele spilt inn med de tre musikerne i studio på likt på første tagning som oftest. Så er vokal og noen soloer og litt keyboards lagt på et senere tidspunkt. Alle låtene er skrevet av bandmedlemmene Roberto Tiranti og Ken Ingwersen og skiva er produsert og mikset av  Ken Ingwersen. Björn Engelmann har mastret skiva og han har jobbet med så forskjellige artister som Rammstein, Britney Spears og Meshuggah. Gjesteartist er Alessandro Del Vecchio (Hardline, Jorn) på hammond orgel og keyboards.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1732 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*