Nyhetsfeed

Kentish Spires: Med eksentrisk Lucie V i front

Kentish Spires – The Last Harvest

The Last Harvest heter debutskiva til det nye bandet The Kentish Spires, og musikken er en leken og lekker Canterbury prog. Skiva slippes om en drøy måned. Ulik mange andre band innen sjangeren så har Kentish Spires kvinnelig vokalist i form av Lucie Vowles eller Lucie V som hun også kalles. Bandet har noen You Tube videoer, men ingen av de er spesielt gode så de som vil lytte til hva det engelske bandet har å by på kan gjøre det på Bandcamp.  

På låten Clarity trør Kentish Spire langt ut i folk rock land, og det er en forfriskende  låt som Rob Reed fra Magenta har mikset. Lucie V har en fortid i diverse folk rock band og det påvirker da også Kentish Spire sitt sound. Lucie V har en erkeengelsk vokalstil og er herlig eksentrisk. De øvrige musikerne er ikke på langt nær så eksentriske som Lucie V, men de er også erfarne musikere og kan til de grader sine instrumenter.

Lyrisk er det ikke noe konsept som gjennomsyrer skiva, men noen av låtene har tematikk med visse fellestrekk. Kent i England har en rimelig voldelig fortid, og en heftig fight mellom diverse stammer i forhistorisk tid er et faktum. Et annet faktum er at låtene Kingdom Of Kent og Hengist Ridge begge diskuterer denne volds hengivenheten fra virkelig gamle dager.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2781 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*