Nyhetsfeed

Apogee: Schäfer slår til igjen

Apogee – Conspiracy Of The Fools

Arne Schäfer er med i bandet Versus X, men han har et sideprosjekt som han kaller Apogee. Sideprosjekt er både rett og galt da Apogee har gitt ut åtte skiver, mens Versus X har gitt ut fire, og siste skive kom i 2008! Nå er Apogee klar med ny skive i form av Conspiracy Of The Fools hvor Arne Schäfer er svært sentral. Årsaken er at Schäfer spiller alt av instrumenter med unntak av at Eberhard Graef spiller trommer.

Den nye skiva er på nesten 70 minutter, og består av seks lange låter. Musikalsk er det klassisk retro prog som er hoved inspirasjonskilden, men det er også hint av Frank Zappa, Rush og UK. Schäfer klarer å sy det hele sammen slik at det blir rimelig originalt men det levnes ikke noen tvil om det er i Apogee som spiller. Apogee klarer å unngå å lyde mainstream med gjennomtenkt arrangementer og klassisk inspirerte harmoniske strukturer.

Det er rikelig med symfoniske elementer som tidvis er krydret med odde taktarter. Skiva er ganske så kompleks og tar lytterne med på en reise innen proggens historie i en emosjonell setting. Conspiracy Of The Fools er utstyrt med flere vokalharmonier enn de forrige skivene, og lydlandskaper er mange, varierte og ofte spennnende. Vi kan fastslå at Schäfer nok en gang har levert varene.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1945 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*