Nyhetsfeed

Krakow: An inverted space odyssey

Krakow - Minus

Det blir egentlig meningsløst å putte Bergens bandet Krakow i en sjanger, men i soundet er det definitivt elementer av post rock og alternativ rock. Musikerne er erfarne og dyktige, og da stiger sjansen for bra musikk om de er påskrudd. Det er de så absolutt på bandet sin siste ytring Minus som kommer helt i slutten av august.

Krakow består som tidligere nevnt av erfarne og dyktige musikere og er på den nye skiva forsterket med gjesteartisten Phil Campbell som var gitarist i Motörhead fra 1984 til 2015. Bergens bandet er som alltid villig til å ta sjanser, og Minus er ikke noe unntak tross navnet. Minus er ment å være bandet sin beste skive, og musikerne i Krakow har holdt på lenge med skiva.

Minus er essensen av hva musikerne er som individer og det er musikk med en herlig sjanger forakt. Musikken er som oftest hard, subtil til tider, atonal likeså, sluggish, kompakt men også luftig, groovy og lydbildet er alltid en vegg av lyd hvorfra intet lys kan komme ut. Krakow har særpreg og egenart og det uten å låte kunstig men tvert om med en intens ekthet.

With themes spanning from outer space to the hidden worlds deep below, travelling in time from the distant future to the near past like an inverted space odyssey, we are taken on a journey where we all become stories, in ways as much a reflection of the ones we tell, as a revelation of the ones we won’t.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2666 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*