Nyhetsfeed

Haunted: Hekseri

Haunted - Dayburner

Cantania  er den nest største byen på Sicilia, og fra den byen kommer bandet Haunted som spiller en miks av Occult Doom, Stoner Doom og Funeral Blues. Bandet er nå aktuell med skiva Dayburner som er på velvoksne 66 minutter. Coveret er ved den velkjente artisten og fotografen Deborah Sheedy og et av hennes bilder som musikerne i bandet synes passet perfekt til tematikken på skiva. Sicilianerne er store fan av Black Sabbath og hekseri!

Haunted har tre års fartstid, og ble til med ønske om å ha en tumleplass hvor musikerne kunne utforske doom metal i en okkult metal setting og med Black Sabbath som den største inspirasjonskilden. Bandet er frontet av vokalisten Cristina Chimirri, og leverer en gigantisk rytmikk understøttet  av vintage instrumentering som virkelig tilfører lydbildet merverdi. Selv om bandet bare har holdt på i tre år som tidligere nevnt så er årets skive nummer tre i kronologien.

Cristina Chimirri har en karismatisk stemme med en hypnotisk kvalitet som lett kan trollbinde lytterne. De fire øvrige musikerne i bandet leverer alle sitt til Haunted sitt spesielle sound. På åpningslåten Mourning Sun blir lytterne møtt av kirkeorgel, og låten avleirer lavaliknende sludge utbrudd. På den vedlagte låten Waterdawn som har en meget bra video er det mer fart i musikken. Med instrumentene nedstemt tryller sicilianerne frem et meget mørkt men herlig sound. Bortsett fra to instrumentale låter er de øvrige låtene på mellom 6 og 14 minutter.

Haunted bruker repetisjon i låtene for det den er  verdt, men tilføres så mye gode ideer, kreativitet og stunts at lytterne nok ikke går lei, men forblir fascinert. Bandet bruker ikke ensidig doom metal riff, men varierer med okkulte riff og det funker som rakkern. Dayburner byr på en episk musikk som er dyster og mystisk og som så og si er spekket med duftende røkelse!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1724 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*