Newsfeed

Orphan Skin Diseases: Personlig uttrykk

Orphan Skin Diseases – Dreamy Reflections

Dreamy Reflection er jo en ok tittel på ei skive. Det er hva debuten til Orphan Skin Diseases heter og musikken er en alternativ rock/metal. Bandet har holdt på i tre år og ble startet opp av tromme maestroen Massimiliano Becagli kjent fra heavy metal bandet No Remorse. De øvrige musikerne kommer fra kjente rock og metal band og det er en en rutinert kvartett med masse musikk kompetanse som utgjør Orphan Skin Diseases. Musikerne har variert musikalsk bakgrunn og alle tar med seg sine inflyelser og favorittmusikk og sammen skal dette formes til et hele. Et hele som forhåpentligvis har særpreg og sørger for at Orphan Skin Diseases får et personlig uttrykk?

Funky hint, heavy metal, prog og  alternative elementer mikses og balanseres for å skape en forhåpentligvis kraftfull men catchy musikk. David Bongianni som er gitarist i bandet sier at det er 14 låter men egentlig 14 forskjellige personlige historier som blir fortalt. Dreamy Reflection gjenspeiler hva de enkelt bandmedlemmene føler inni seg og som de vil dele med lytterne. Bandet ser på seg som et fire pluss en band nå. Dimitri Bongianni er nå offisielt med i Orphan Skin Diseases nå. Årsaken er at han har bidratt med vokal på skiva og har arrangert låtene.

Bandnavnet kommer fra en database for doktorer rundt om i hele verden hvor de kan lese om og legge til uvanlige og ukjente hudsykdommer. Enda et skritt mot å hjelpe uheldige personer som uskyldig får problemer med hudsykdommer som de er hjelpeløse mot.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*