Nyhetsfeed

Cosmic Church: Fullbyrdelse

Cosmic Church - Täyttymys

Mitt kunnskap om det finske språk er ekstremt begrenset, men via Google translate har jeg funnet ut at Täyttymys betyr fullbyrdelse. Täyttymys er skive nummer tre i kronologien til det finske black metal bandet Cosmic Church. Luxixul Sumering Auter er eneste musiker i bandet, og han proklamerer at dette blir siste skive til Cosmic Church som har vært oprativ siden 2004.

Skiva begynner med Aloitus som er en låt fylt med mystikk fremskaffet av samklangen mellom instrumentene hvor spesielt keybaordene er viktige bidragsyter. Låten avgir rikelig med ritualistisk vibber, og basslinjene  er solid og spenstig. Neste låt ut er Armolahja hvor den typiske atmosfæren til Cocmic Church kommer klart frem. Øde, ensomt, atmosfærisk svartmetall fra det store kosmos. Siste del av låten er fylt med blytunge og sorgtunge riff.

Mer futt er det i Sinette som er majestetisk med keyboards som fremkaller bruset fra naturen. Mot slutten økes farten ytterligere for å ender i kaskader av tromming. En hypnotisk låt med lekker instrumentering. Cosmic Church har lagt mye arbeid og omtanke ned i Täyttymys, som altså er bandet sin svanesang. Med solid musikalsk kompetanse og varierte og velskreven låter blir de som bekjenner seg til black metal nok lett sugd inn i Cosmic Church universet.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*