Nyhetsfeed

Mountain Dust: Melodisk kilde

Mountain Dust – Seven Storms

I Montreal fant for noen år siden noen hardcore og metal veterander ut at de ville musisere sammen. Dermed var bandet Mountain Dust født. Spørsmålet var hvilken type musikk bandet ville komme opp med. Det åpenbare svaret var at det ville bli noe annet enn det de til vanlig drev med. De falt ned på proto metal med elementer fra mye annet.

Nå er Montreal kvintetten ute med ei ny skive som heter Seven Storms og fremtredenede på den er vokalisten Brendan Mainville sin flotte stemme. En stemme som enkelt har kalt en effektiv og flott kombinasjon av Glenn Danzig og Peter Steele fra Type O Negative. Mainvill evner ulik mange andre innen metal å forbli den viktigste melodiske kildenn gjennom hele skiva. På tross av dette er skiva spekket med retrobaserte riff.

Likevel er ikke gitaren det viktiste instrumentet på skiva, det er faktisk keyboards, som i metal miljøerofte blir noe sett ned på. Keyboards er viktig for den musikalske teksturen på Seven Storms, og gjør at skiva er rimelig ukonvesjonell. I tillegg er det en kompleks musikk som er mørk og velpilt og med bluesdrenert doom som våpen til tider. I musikken til Mountain Dust er det også elementer av heavy metal, hardrock, hard psykedelisk musikk, stoner med mer. Beste låter er Witness Marks og White Bluffs.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1798 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*