Nyhetsfeed

Ominium Gatherum: Skrev seg selv!

Ominium Gatherum – The Burning Cold

Siste dag i august er planlagt slippdag for skiva The Burning Cold med det finske bandet Ominium Gatherum. Ei skive med melodisk death metal, som er sharpened polished, brutal. Som ved all utgivelsene til finnene er det Olli-Pekka Lappalainen som er mesteren for den fantastiske cover kunsten. En annen stor kunstner Dan Swanö mikset og mastret skiva, mens Teemu Aalto er mannen bak produksjonen.

Bandet hovedlåtskriver Markus Vanhala sier at noen ganger kan vi være ekstra stolte av noe vi har oppnådd. The Burning Cold er et slikt skaperverk, og Vanhala er nesten hysterisk fornøyd med skiva. Ominium Gatherum har turnert mye de siste årene, og Vanhala husker knapt hvordan låtene ble til. De derimot nærmest skrev seg selv, og The Burnong Cold avgir en dønn ærlighet og gir Ominium Gatherum er frisk gjenfødelse!

Bandets vokalist og frontmann Jukka Pelkonen sier om lyrikken at den berører de store menneskelige tragedie som krig og det oppslukende mørket som følger. I tillegg så er det lyrikk om de menneskelige følelsesmessige tilstandene. Hvorfor elsker vi? Hvorfor hater vi? Hvorfor noen ting er lettere å legge igjen enn andre? Hvorfor frykter døden oss, og hvis det gjør det, hvorfor gjør folk som om den ikke eksisterer? Mange hvorfor altså!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1539 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*