Nyhetsfeed

Oh: Sulten

Oh - Metallia

Olivia Hadjiioannou fra Athen er noe så uvanlig som en kvinnelig multiinstumentalist. Hun kommer opp med intrikate soniske lylandskaper i en slitessterk prog metal setting. I tillegg så byr hun på avant garde ballader, symfonisk prog og kort sagt mye musikalsk snacks. Gitarsoloene er frenetiske, head banging riffene er ekstatiske, fiolinlinjene tilfører dynamikk og er fantastiske, og bassen groover. Nå er hun klar med ny skive som heter Metallia.

Kunstnernavntet til Olivia Hadjiioannou er enkelt og effektivt satt til Oh. Hun har noen fascinerende lag på lag av vokalharmonier. For seks år siden debuterte Oh med EP-en Sleeping World, og på CD med metal skiva Synemotion to år senere. Oh insisterer på å produsere og mastre og mikse musikken sin, og er drevet av en musikalsk sult som gjør at hun har lært seg å beherske så mange instrumenter. For to år siden med låtene Love Will Heal og Love Of Avalanches laget hun 360 graders video uten 360 graders kamera.

Hun er rimelig bestemt på dette, I never felt as if there were ever a question of whether I can play music or not, music is always a question of whether you have something to say.

Anmeldere har ment at Oh kan likne vokalt på Sharon Den Adel og Anneke Van Giesbergen, andre mener hun har likheter med  Happy Rhodes er en miks av Kate Bush, Tori Amos og Eivør. Visse fellestrekk med soundet til Queensryche finnes også, men med Oh sitt destinkte særpreg.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1891 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Trackbacks & Pingbacks

  1. Oh. | Review of Oh. on Permafrost Today and Merlin Prog by Ulf Backstrøm — Oh.

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*