Nyhetsfeed

Geph: 2 x Chapman Stick

Geph – Apophenia

Progressiv jazz metal kan låte virkelig bra, og det får Boston trioen Geph til. Apophenia heter den nye skiva som byr på en moderne samtidsmusikk med Josh Goldbergand og John Tyler Kent på Chapman Stick, og Josh Merhar på trommer. Musikken er tung og intens , arrangementene er ofte lekre og de gode ideene florerer.

En mulig beskrivelse av Geph er denne, Think Of Animals As Leaders ditching the djent and drop tuning way down. There’s that level of virtuosity on Apophenia. Aponhenia byr tidvis på jazzrock som ofte blandes med industrial metal. Noen låter er ren jazz med odde og varierte taktarter som tilfører dybde, subtilitet og ikke minst karakter. Riffene er av og til lumske der de luller deg inn i en falsk trygghet om at her er det neddempet og rolig, for så å eksplodere i et head banging modus med forstyrrede strengeinstruemnter og dundrende crazy trommer.

Lyrisk dreier Apophenia seg om den tyske nevrologen og psykiateren Kalus Conrad 1905 – 1961. Han var opptatt av den spontane oppfatningen av sammenhenger og meningsfylt av ikke-relaterte fenomener. Forenklet sagt så dreier nok Aponhenia seg om å finne personlig informasjon i støy!

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1614 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*