Newsfeed

Don’t Disturb My Circles: Nōlī turbāre circulōs meōs

Don't Disturb My Circles - Lower Canopy

At the end of December the band Don’t Disturb My Circlesare back with their sonic onslaught, hitting us yet again with their impenetrable wall of aggression that doesn’t obey the typical composition rules. With a DIY attitude and their uncompromising integrity, and featuring a musical style consisting of complex, discordant and abrasive style of noise rock infused post-hardcore, the band shows why they are a breath of fresh air in the underground metal scene.

Don’t Disturb My Circles are in their own world and they don’t want to be disturbed. In a world of apathy where lack of common sense seems to dictates our existence, DDMC finds the aggressive nature of their music in an upfront dissonance, deep passion and overwhelming chaos.

DDMC took their name from Archimedes last words before he was killed by a roman soldier in Syracuse while sketching a geometry problem in the sand. From the Latin phrase: Nōlī turbāre circulōs meōs.

Don’t Disturb My Circles was founded in 2005 by João, Henrique, Daniel P. Almeida and Sérgio. They released a demo in 2006, an EP in 2009 and a Split in 2011. In 2012 João Seixas took the drums in Daniel’s stead, and three years later the debut CD Lugubrious Cacophonous was released in 2015.

In the last 10 years DDMC has played around Portugal, incinerating stages, festivals and put out abrasive opening acts for bands such as Cancer Bats, Celeste, Mantar, Revok, Dillinger Escape Plan, Weedeater, No Omega, Cancer Bats, Sepultura and Obituary.

The Portuguese four piece arsonists are now back with their latest EP Lower Canopy with more intricate and exploratory songs that set the bar higher for their work.

Links:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4072 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*