Nyhetsfeed

The Paradox Twin: Med Sorrel som hærfører

The Paradox Twin – The Importance Of Mr Bedlam

Berkshire er et seremonielt grevskap i det sørlige England, og ligger vest for London. Hertil må man dra for å hilse på medlemmene i The Paradox Twin. De som ikke gidder tar turen kan i stedet lytte til debutskiva The Importance Of Mr Bedlam.

Hærfører for The Paradox Twins er gitarist og keyboardspiller Danny Sorrell som skriver de fleste låtene. Han er en dyktig låtskriver som har mange gode og velfungerende ideer. I tilleg så er skiva dyktig arrangert, og gjesteartistene bidrar også positivt. John Mitchell (It Bites, Arena, Lonely Robot, Frost) og Kim Seviour (Touchstone).

The Importance Of Mr Bedlam består av 7 låter som alle er på mellom seks og ti minutter. Skiva er konseptuell og er inspirert av alien konspirasjons teorier og at menneskene på planeten vår er kontrollert av utenomjordiske. Sorrell er bevist når han skriver låter med å  ikke lytte til annen musikk. På den måten så kryper ikke influensene fra andre ubevist inn i Pardox Twin sine lydlandskaper. Sorrell innrømmer villig vekk at han nyter artister som Steven Wilson, Opeth og My Dying Bride og det poetisk artisteriet disse leverer. The Importance Of Mr Bedlam er produsert av John Mitchell.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*