Nyhetsfeed

Richard Wileman: Weird soundtrack and library music

Richard Wileman - Veil

Karda Estra is fronted by Richard Wileman and have released 14 albums since the start in the late 90`s. Wileman is from Swidon in UK and is a multi-instrumentalist and composer and he have made Karda Estrada to a highly original band.

Karda Estra  is an very competent group of British musicians who create music that often combines the dark spirit of the Eastern Europe ethnic sound (present in the use of Bazouki and Rastrophone) with the skills of the most pristine symphonic prog. The music is often complex and with well-developed orchestral arrangements that create an atmosphere of mystery and obscurity enhanced by the haunting chorals.

Richard Wileman who is inspired with the 1800’s Gothic Revival and created this neo classical – progressive project Karda Estra to exploit that dark mood that most prog followers love so much.

In addition he now have released his first solo album that explore many different musical marks than Karda Estra reasonable enough. The solo album is called Veil, and have many different source of inspiration. Weird soundtracks, easy listening and library music, art pop and prog rock etc. Wileman first solo album features new songs and instrumentals plus some rearrangements of Karda Estra pieces that can fit into a live setting. The tune Three Occultations have Amy Fry on vocal and Lauraine Phelan on trumpet and this two lady’s also play with Wileman in Karda Estra.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1948 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*