Nyhetsfeed

Rostres: På godfot

Rostres - Les Corps Flottants

Pau er tredje mest brukte start- og målbyen i Tour De France gjennom tidene, og byen ligger ved foten av Pyreneene. Bandet Rostres er fra Pau og er på godfot med sine fan da de nå er ute med Les Corps Flottants som oversatt til norsk blir flytende kropper. Det gir jo noen negative assosasjoner, men vi trenger ikke være negativ overfor Rostres. Duoen Rostres spiller en fiks misk av post metal, sludge og shoegaze.

Rostres = ansikter, og byr på en instrumental musikk hvor duoen Mermin Lionel trommer og perkusjon og Brunet Alain gitarer, bass og keyboards virkelig slår seg løs. Rostres ble til i fjor som et sideprosjekt for Alain Brunet fra hardcore bandet Dead Like Me. Ikke lenge etter fikk Brunet med kollegaen Mermin Lionel som også spiller i Dead Like Me.

Rostres kan beskrives som en noe saktere utgave av Pelican eller en hurtigere utgave av Neurosis. Bandet klarer det kunsttykket å skape masse atmosfærisk musikk kun gjennom riffing og dundrende trommer. Rostres har et stort og monumentalt lydbilde og synthlinjene er finurlige og formelig snor seg rundt den massive rfiingen. Duoen bur også på mange spennende og velfungerende lyder som frisker opp og ofte til og med overrasker. 7 instrumetale spor med influenser fra post rock til post hardcore, stoner, sludge osv.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3023 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*