Infestdead: En sterk avslutning på Sveriges svar på Deicide

Etter en fantastisk EP og et fantastisk album, så skulle JesuSatan bli det siste Infestdead albumet. Mens de forrige utgivelsene hørtes ut som en svensk versjon av Deicide, så har JesuSatan en mer generell amerikansk sound. Det er litt mer groove i mange av riffene og det høres generelt litt anderledes ut, men det høres fortsatt ut som Infestdead. I tillegg er det klare hint av black metal på den nest siste låta Antichristian Song #37, og ganske overraskende, så avslutter de albumet med en Deep Purple cover.

Jeg ser for meg at noen vil si at de små forandringene er nok til at de ikke liker dette albumet like mye som det forrige, men for meg er dette minst like bra som det de har gitt ut tidligere. Det er brutalt, man kan kjenne hatet rettet imot kristendommen og det er lett å headbange til. Det er nok av catchy og underholdende biter av musikken blant all brutaliteten slik at det aldri føles for monotont. Det er bare tøft fra start til slutt.

Det er synd at Dan Swanö og Drette ikke holdt dette prosjektet gående, men med tanke på hvor mange andre death metalband de har spilt i og fortsatt er involvert i, så er det en selvfølge at enkelte prosjekter er dømt til å gå under. JesuSatan er en fin avslutning på Infestdead. Det er ingenting som skuffer eller noen negative ting jeg vil si. Det høres mindre ut som Deicide som EP-en og debuten gjorde, men til gjengjeld, så høres JesuSatan mer ut som Infestdead.