Nyhetsfeed

Arcticcircle: Bush metal

Arcticcircle – Where Ice Meets Ocean

Brandon, Manitoba’s Arcticcircle have returned with heavy dose of metal on new album Where Ice Meets Ocean. The Canadian trio’s fourth full-length album is out now and Arcticcircle exclusively plays Bush metal from the plains of Manitou. Listen to their music on Bandcamp 

BEDRE VIDEO

The story of Arcticcircle begins in Manitoba, Canada circa 2001 when vocalist/guitarist brought his bedroom black metal project out of the basement and formed a band of the same name with Jon Cloud on drums and Howard on bass. Playing in a black/thrash style dubbed Bush Metal the band released numerous EPs and three full lengths including 2006’s Forcing The Astral which was released on Profound Lore Records. Fast forward to 2018 and we find the band releasing Where Ice Meets Ocean. A new album also signifying a new direction which centers around a slower pace and a huge rock/metal influence. Arcticcircle consider this release to be the epitome of Bush Metal: raw, dirty and exciting!!

Prior to Arcticcircle in 1998, Sean Vermette and Jon Thundercloud (on guitars and drums, respectfully) had formed the grindcore band Ictus Pyemesis with Kelly Main on vocals. Ictus Pyemesis ended November 1999, and Sean began the home recordings of what would become the first Arctic Circle recordings, the Weird Winds demo, doing all the vocals, guitars and drum programming himself. Jon at the time was drumming in Dreaming City, where he met bassist Chris Nethery.

By late summer of 2001 Dreaming City had ended, and Jon and Sean ran into each other and decided to start up a new band Fog Machine. Jon brought in Chris from Dreaming City and Bill Baker joined on vocals. Bill was eventually let go from the band and they continued as a three piece. This was October to November 2002, and the name was changed to Arcticircle.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*