Nyhetsfeed

Azusa: Uncompromisingly experimental

Azusa - Heavy Joke

Eleni Zafiriadou (Sea + Air) voice, Liam Wilson (The Dillinger Escape Plan) bass, Christer Espevoll (Extol) guitars, David Husvik (Extol) drums. That’s the lineup for the new band Azusa. These four musicians have joined their creative forces and will sonically shock you with one of most experimental and mesmerizing releases of this year! Azusa’s debut album titled Heavy Yoke will be released on November 16 via Indie Recordings, and the record’s first single and music video Interstellar Islands is out now!  With Interstellar Islands, Azusa takes you into an exploration of dissonant, eerie musical universes; it’s a trip to inner and outer space, an interstellar sensory experience.

A carnival of contrast, Azusa make captivating music with unconventional nerve. Uniting the complementary skills of its members, Azusa’s sound is a thrash-fusion tour de force. Can you imagine Kate Bush fronting Slayer and Death collaborating with Annette Peacock? These allegedly incongruent influences dissolve seamlessly in an alluring sonic alchemy.

Uncompromisingly experimental, Azusa’s curated approach showcases each member’s unique strengths as a reaction to previous endeavors, more so than an extension of them. Reflecting on life’s existential mysteries, Azusa’s lyrics seek to explore cognitive dissonances at the crossroads of upbringing, mysticism, belief and betrayal. Defying expectations by embracing contradiction, Azusa finds strength in vulnerability, harmony in dissonance and melody in discord.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2773 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*