Nyhetsfeed

Crack The Sky: Cult hits

Crack The Sky – Living In Reverse/ Crackology

On January 1, 1976 Stephen Holden of Rolling Stone magazine called the debut album by West Virginian prog-rock pioneers Crack The Sky, one of year’s most impressive debuts. Named by Rolling Stone in their 2015 list of 50 Greatest Prog Rock Albums Of All Time and in their 20 Rock Albums Rolling Stone Loved in the 1970s That You Never Heard, the magazine’s very first review in 1976 went on to compare the band to Steely Dan, 10CC, The Tubes, Ian Hunter, and the inimitable Davie Bowie. Their first album Crack The Sky have such cult hits as Ice, Hold On/Surf City and She’s A Dancer.

Now some 40 years later the band will release a pair of albums, one featuring new music, Living In Reverse and Crackology, a collection of the band’s 12 career favorites. Living In Reverse showcases 12 new tracks, while the cleverly-titled retrospective Crackology chronicles a dozen of the best re-recorded gems as culled from the band’s rich and storied 40-year catalog.

Crack The Sky started in the Ohio River valley (the members are originally from the Pittsburgh, Originally named Arcangel, they became Crack the Sky when they signed with Lifesong Records. Now Crack The Sky have multiple releases and continue to play to packed audiences today.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1874 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*