Nyhetsfeed

Striborg: Slavonic and Mesopotamian goods

Striborg - Spiritual Catharsis / Mysterious Semblance

The Australian band Striborg released two record Spiritual Catharsis and Mysterious Semblance 14 years ago. Both records have that in common that the distribution was poor, and they both contained more than 1 hour with music. Now both record is re-issued released. Sin Nanna is the only musician in Striborg and he therefore take care of all the instruments and vocals. The music is black metal with much ambient style synths and drones.

Striborg also deliver a music with many heavier elements, and obvious epic tracks are preferred. Tracks where Sin Nanna can scream in a grim way and with a descent amount of blast beats. Both records have a nice mixture of slow, medium paced and fast parts with riff that evoke a raw sound together with the programmed drum. The music is by intention very depressive and ambient. There are tracks added to both the re-issue that originally was not there.

Striborg is from Tasmania was founded by Sin Nanna. Originally began as Kathaaria in 1993, changed name in 1997. His lyrics reveal a fascination with forests, darkness, night, misanthropy and death. The names Striborg an Sin Nanna are the names of a Slavonic wind god and Mesopotamian moon good, respectively.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1866 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*