Nyhetsfeed

Quintessente: Great interaction

Quintessente - Songs From Celestial Spheres

It probably happened a lot in Rio de Janeiro in 1994? One important music happening was that the metal Quintessente was born. The band was a reference for its varied and unique metal, full of heavy and atmospheric climates, influenced by doom, gothic, death, heavy metal and progressive rock. In this musical line, two works were released: the demo tape The Mask of Dead Innocence (1996) and the EP Lonely Seas of a Dreamer (1999). Then, it was fourteen years of inactivity until the gathering at the end of 2015, culminating with the launch of the new album Songs From Celestial Spheres.

Songs From Celestial Spheres are the long-awaited debut album offering heavy and atmospheric moments. Each of the 10 tracks is different concerning chemical structure, age, mass, luminosity and magnitude. The lyrical theme is based on existentialism and the reflection on the forces that rule the human nature. Cristiano Dias on guitars and Cristina Müller on keyboards combine the keyboards and guitar effectively, and the interaction is well worth listening to.

Quintessente are, André Carvalho on vocals, Cristiano Dias on guitars, Cristina Müller on keyboards and vocals,  Leo Birigui on drums, and  Luiz Fernando De Paula plays bass.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2565 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*