Nyhetsfeed

Deep Memories: Created the artwork himself

Deep Memories – Rebuilding The Future

Deep Memories is a one man band from Brazil, and the maestro is the multi-instrumentalist Douglas Martins. At the end of September he would release the debut Rebuilding The Future. Douglas Martins has created the artwork himself. The Japanese edition of the record will have a different front artwork developed by Caio Caldas from CadiesArt (DragonForce, Doro Pesch).

Martins was until 2005 member of the Brazilian death/black metal band Desdominus. He wanted to have full artistic control when he composes, and went solo. In musical terms, the compositions demonstrate cadence, heaviness and different nuances, mixing melody and aggressiveness with beautiful guitars duets, an atmosphere that refers to great icons of death, doom, gothic and progressive metal. Vocals varying from speeches, singing, choirs and the most pungent screamed and guttural.

The lyrical thematic revolves around the very name Deep Memories. Douglas Martins talked about it: «When we read these words, we are immediately referred to memories of very significant moments of our existence as illnesses and death, disappointments, obsessions, moments of panic and depression and if we speak in psyche, we have totally inaccessible records in our memories that store lapses few explored by the human race. This is the lyrical theme of Deep Memories: Expose what these memories produced, produce and still influence in the direction of the intellectual, social and spiritual character of the human race».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2581 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*