Nyhetsfeed

Celeste: Mellotronheaven

Celeste - l Risveglio Del Principe

Celeste is a very rare band from Italy, the music features not by virtuosity or intricate compositions, rather, by melodic lines and dramatic passages. They were founded in 1972. PFM could be underlined as a strong influence. Celeste have released albums in 1976, 1991 and 1992. Their self-tittled debut have majestic mellotron passages and restrained power, Principe Di Un Giorno(aka Celeste) is one of the best so called pastoral albums in progressive rock. Be prepared to listen to something soft and beautiful.

The music on the debut is mellow, full of mellotron, flute, piano, violin, alto & tenor sax, spinet, xylophone and nice acoustic guitars, it makes you feel better when you listen to it, simply beautiful. Lack of drums doesn’t take away too much from the music due to the increased interaction between flutes, acoustic guitars, piano and mellotron. This is probably the most beautiful album I have ever heard. The arrangements are impeccable.

Totally unexpectedly so releases Celeste on October 30, 2018 a new album, l Risveglio Del Principe. Translated to English The Prince’s Awakening. A very appropriate title hopefully. Celeste has some similarity to the fine Canadian band Harmonium.

Along with Museo Rosenbach, Celeste were born from the ashes of the legendary Il Sistema, a band from Sanremo whose only posthumous released recordings don’t give a real idea of what they were. Celeste was formed by drummer Ciro Perrino and sax player Leonardo Lagorio, who had played with Museo Rosenbach in their early days.

A second album, recorded in 1977, was released in 1991 with the obvious title of Celeste II. The music was closer to jazz-rock and very far from their debut album, this suffers from poor quality and unfinished recordings. Another album, born as a soundtrack and called I Suoni In Una Sfera was also released in 1992, more similar to their first work and including two songs also on the debut album.

Om Ulf Backstrøm (2475 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*