Nyhetsfeed

The Harvest Colour: A dark, emotional, broody sound

The Harvest Colour – Turn To Blue

Pittsburgh was named in honor of British statesman William Pitt in 1758. Now 260 years later Pittsburg is honored by the band The Harvest Color and their latest effort Turn To Blue. The Harvest Colour blends characteristics of acoustic songwriting with modern progressive rock, trying to creating a refreshing and unique sonic environment. The group formed in the fall of 2015, when front man Gabe Mangold had written several songs that weren’t appropriate for his metal band Delusions Of Grandeur.

Mangold had known and performed with his good friends Ron Rekowski (bass) and Paul Campbell (percussion) for several years prior and asked them to join his new musical endeavor, feeling that they would be the perfect fit. The musicians soon created a dark, emotional, broody sound and the lyrical from Mangold speaks of heartbreak, dissatisfaction with life, avarice, death, and more.

About The Turn To Blue Marigold states, «We want to make people feel something, as that’s what good music does, invoke emotion. I do my best to sonically depict what I’m feeling, and to have these feelings reflect on the listener in an accessible, relatable fashion».

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1948 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*