Nyhetsfeed

Fastlane Flower: The difficult second album

Fastlane Flower – Abusement Park

Abusement Park asks questions it cannot answer and snaps in several directions. Abusement Park is the last effort from the band Fastlane Flower. The band defines its music as death rock flavored with some honey. In my ears it sounds good, without ever becoming so very original and groundbreaking. Pioneering, there are few bands that manage to be, but Fastlane Flower`s music is worth lending the ears to.

The band has stated, «This record has taken a lot of time to accomplish. Ambitions became a struggle, a reminder of all that didn’t turn out the way you wanted It to. Does anything we say or do mean something, who cares? It might be wise to take the time you need when life comes knocking on the door, and let go. The difficult second album is a term in the music business».

Fastlane Flower has managed to solve the difficulties with clever, empathy and music pleasure on the second release!

Furthermore, the musicians say that, «The nature of music is to move. Move the soul, mind, man, move society. There may be more friction in Abusement Park, maybe it kicks in open doors, maybe music does not provoke anymore. But it was something in this album who tore our inside. We who once dared to believe that we had something on our mind. It tore so hard that we had to finish the record, behead old demons, adjust the aim and dig deep to whisper to those who want to hear, and not at least listen for ourselves. To each other. Life comes with new waves anyway, and some are so big it brings the boat back to shore».

The musicians are from both Bodø, which lies quite far north in Norway, and from Oslo, which is Norway’s capital. Chris Slettvoll: Guitar, Marius Sommernes: Bass/bgv, Michael Johansen: Keys, Eline Stølan: Lead Vocal, Jan Tore Varne: Drums, Andreas Kopland Berger: Guitar.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1801 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*