Nyhetsfeed

The Heretics Fork: Strict conditions of anonymity

The Heretics Fork - Tormentore

The heretic’s fork was a torture device favored by the Inquisition, and it was both so simple in its construction and so effective that it’s difficult not to be at least mildly impressed. It was basically a leather strap with a two-headed, two-pronged fork attached to it. One side went into the fleshy part under the accused’s chin, the other on the stern…well, and you can probably guess the rest. The cruelest part, though, was that the tines of the forks were deliberately not long enough to kill someone instantaneously should he or she decide enough is enough and try to end the misery. 

Herectic Fork is therefore a most suitable name for a brutal death metal band. They offer impossibly downtrend riffs, inhumanly guttural vocals, and wall-to-wall blast beats. In other words, some seriously sick shit. From the darkest reaches of the abyss comes The Herectic Forks and they will release the debut Tormentore on October 31.

Tormentore features eight tracks of guttural, cavernous vocals, subsonic riffing and insane blast beats. Faces will melt, and bones will be crushed to dust under the weight of this hell-spawned and demented beast. Cloaked in enigma, this is a band that operates under strict conditions of anonymity, preferring to let their warped, yet intense brand of brutal death metal stand on its own. Little is known about The Heretics Fork, but the threat is real. Very real. And it’s coming. You have been warned.

Om Ulf Backstrøm (1891 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*