Nyhetsfeed

Sondrous: Exciting post-rock from Cape Town

Sondrous – Something Like Serenity

Sondrous is an ambient post-rock collaboration between Gideon Lamprecht and Jaimie Hull, formed in March 2018, in Cape Town, South Africa. The debut album, Something Like Serenity, was written and recorded during the winter months of 2018, and was released on September 3, 2018.

The lyrics for the song Something Like Serenity,

In this desperate hour, all hope has forsaken me

The light is quietly fading out, as malice wells up from underneath

 

Writhes across my skin, blankets me with bane

It seeps through every pore, and gnaws into my veins

Defiles everything with its vexing shards

It saturates my core and desecrates my heart

The album features eight tracks and, with each one seamlessly picking up where its predecessor leaves off, what feels like a continuous 40+ minute-long composition is best enjoyed when listened to as a whole. The album tells a complete story, with each song weaving together themes of optimism, reflection and despair to create a musical dreamscape for the listener to lose themselves in. Textured guitar combined with synth-y undertones lend an ethereal, sometimes eerie tone, which is complemented by haunting vocals.

The album moves at languid pace, with first track Adrift setting the tone as it leaves you feeling just that. The songs indulge in their dream-like sounds, gradually picking up pace and some drums along the way. In the case of In Purity a climax heralds a return to a more traditional rock sound, with the ambiance taking a back seat to drums and guitar riffs.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1948 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*