Nyhetsfeed

Ann My Guard: Destiny

Ann My Guard - Moira

Moira is the new release from Ann My Guard and the album is the heaviest and darkest release of the band so far. Moíra means fate in Greek, and the concept of the whole album derives from The Moirai, who are the incarnations of destiny, and symbols of the Underworld in Greek mythology. The gloomy, yet powerful songs were inspired by the theme of death, the unseen, the mystical Otherworld and afterlife. After elevating to the starry skies of Ourania, the story continues with the descent to the underworld by passing through the gate of The Moirai.

Ann My Guards is a band that plays according to themselves a mix of doll metal, space with metal and underworld sorceress metal. The story of Ann My Guard goes back to 2007, when Eszter Anna Baumann recorded her first demo in her hometown, Békéscsaba, Hungary. The journey was not easy for her, but patience, hard work and experimentation formed Ann My Guard during the early years. The first major milestone was the band’s music video, called Preparation from their Doll Metal EP.

The international debut came by the first full-length album, Innocence Descent, which was released by the Norwegian Smash Fabric Records in 2014, then by a UK-based indie label Shamanize Records, in 2015. Ann My Guard was touring almost two months in Europe promoting the debut album. The second album entitled Ourania was released in January 13, 2017 on Rock’N’Growl Records, which got even greater international feedback and was followed by a successful European tour. The upcoming third album called Moira will be released under the Dutch Painted Bass Records today.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1937 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*