Nyhetsfeed

Obliteration: Dystopic, apocalyptic themes

Obliteration - Cenotaph Obscure

Norwegian death metal band Obliteration will release their fourth studio album titled Cenotaph Obscure on November 23rd! The record’s first single Detestation Rite is here,

The band will also hit European roads this winter, together with The Ugliest Band in the World, Aura Noir, and Norwegian thrash force Vorbid. Cenotaph Obscure is the fourth album from Norway’s death metal custodians Obliteration. Following their now classic Nekropsalms (2009) and the harrowing Black Death Horizon (2013), the latest offering further expands on the quartet’s trademark sound, lead heavy old school death metal with distinct flavors of both doom and black metal. Inventive yet never difficult to grasp, technical without wankery and obscure without being diffuse.

Cenotaph Obscure was recorded in Studio Cobra, Stockholm with Martin Konie Ehrencrona at the helm, lending the album an organic yet in your face production. In perfect keeping with the music, the lyrics deal with dystopic, apocalyptic themes, extinct civilizations and interdimensional portals etc. With Cenotaph Obscure Obliteration delivering a grizzly but mostly flawless monument to death metal the way it was meant to be, obscure, ominous and unpredictable.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1937 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*