Nyhetsfeed

London Underground: Back to unlimited musical freedom!

London Underground - Four

The release Four from the band London Underground is an excellent albums for a trip back to the hip days, with tons of Mellotron and Hammond. Gianluca Gerlini on hammond organ, piano, clavinet, mellotron, elka, moog, logan etc. and is the maestro behind London Underground. He is nicely supported by Alessandro Gimignani on drums and Stefano Gabbani on bass. In addition there are guest musicians on Four, and the most importa is Riccardo Cavalieri on acoustic & electric guitar and violas.

London Underground took their name from the very style of music that was played in the London underground during the late 60’s. Four is the first album in eight years and the fourth album from the London Underground, and is without vocals. The band was founded in Florence, Italy in 1998.

These twelve instrumental pieces are an explosive cocktail of acid-rock, psychedelic and progressive rock, which brings us back to the lands of Atomic Rooster, the first opus of Pink Floyd or Gong. The album mixes repetitions (John Barry, Jethro Tull, The Beatles, Eden Rose …) and original titles, all revisited and rearranged to the inimitable sauce of the group. We bathe in full in the sixties: Hammond organ on all floors, Mellotron, Moog … Here is an album brimming with energy, like a low humming and constantly unleashed. A trip back in time that brings us back to the good old days of unlimited musical freedom.

London Underground is Italian Hammond organ led retro progressive rock at its finest! Or, British-underground/psychedelic-pop-rock-prog.

Lenke:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1891 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*