Nyhetsfeed

Dilemma: Phoenix stunt

Dilemma - Random Acts Of Liberation

Since their last gig in April 2012 the band Dutch/British band Dilemma disappeared from the public eye. But behind the scenes these guys have been busy with their new studio album, Random Acts Of Liberation. Obviously Dilemma wanted to pull a phoenix stunt on the fans and has risen from the ashes now.

Founder and keyboardist Robin Z is still an important part of the team. So is drummer Collin Leijenaar (Kayak, Neal Morse, Dave Bainbridge, Affector), who handled the production side of things this time. The band today consists furthermore of British guitarist/vocalist/front man Declan Dec’Burke (Frost, Audioplastik, Darwin’s Radio), guitarist Paul Crezee and bass player Erik Van Der Vlis.

Dilemma is no stranger to the melodic and progressive rock landscape and their debut Imbroccata from 1995 was critically acclaimed. But during the recording process for a new album singer Danny Butler decided to discontinue. It seemed the end for Dilemma. However, the band secretly decided to reset and start over while keeping the same moniker. Now with a completely rewritten and newly recorded album, and with Dec Burke as their new front man, there’s no question left. Dilemma is here to stay for the long run and Random Acts Of Liberation paves the way for a whole new journey.

With songs ranging from 3 to over 12 minutes, the listener is in for a wild and dynamic ride! The surprising time signatures and enchanting guitar solos aside, Dilemma is all about liberating melodies and feel. Random Acts Of Liberation will probably give you 72 minutes of just that (and more).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*