Nyhetsfeed

Heylel: Recorded in the abandoned ruins!

Heylel – Metamorphosis

Gone To Hell is recorded in the abandoned ruins of Convento de S. Francisco Do Monte, Viana Do Castelo, Portugal, Gone To Hell tells us the story of a young woman in a small village that every day goes into the forest following a voice calling her…  Gone to Hell, third single released from Metamorphosis the new album from the band Heylel. Metamorphosis is the result of the new and stable band lineup that Heylel have gathered in 2017.

At the end of March last year Heylel from Porto released Shades Of Time, a dark and atmospheric salbum fronted by the amazing voice of Ana Batista. The band’s other Ana, Ana Clérigo plays violin and is also highly contributing to the Portuguese sound. A sound where the whole quintet interacts exemplarily and plays each other well and obviously thrives to musicalize together.

Heylel was born at the fall in 2012. The band combines influences ranging from classic rock to hard rock and even symphonic rock, with a very personal touch. The outcome is a dark, atmospheric and involving sound, gracefully combined with the beautiful voice of Ana Batista. Known for crossing genres and creating haunting but also hopeful songs, Heylel remain trustful to their musical priority, delivering songs that the listener can connect with.

In 2014 the band released its debut album Nebulae and caught the attention of international progressive and rock press. n September 2015 their second effort Flesh established the band in the international alternative rock scene, having been featured in the February / 2016 edition of Prog Magazine. The band returned in Spring 2017 with Shades of Time, the first album to feature the six piece lineup and released under Into the Limelight Records.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1935 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*