Nyhetsfeed

Greyhawk: Blood and sweat…..

Greyhawk – Ride Out

The story of Greyhawk begins in late 2016, when Jesse Berlin, a neoclassical shredder from New York, and Darin Wall, a proud rock warrior from the northern wastelands of Canada, joined forces in Seattle, Washington. Together they scoured the city for fellow warriors who were true enough to join their cause. After over a year of searching, reinforcements finally arrived in the form of Enrico Mariuzzo, another rock and roll shred demon all the way from Italy, and the booming operatic voice of Revere Taylor, who while dazzling audiences at Seattle Opera also yearned for heavy metal glory.

The four gathered on the regular, crafting songs and planning their attack, and then finally the last piece of the puzzle arrived from across the Cascade Mountains in the form of the powerhouse drummer Nate Butler.  After many hours of blood and sweat, Greyhawk entered the studio, employing the expertise of audio wizard Cody J Brumlow to forge their debut EP, Ride Out.  Now they set out to bring their brand of heavy metal to the unsuspecting masses….

Ride Out was recorded, mixed and mastered by Cody J Brumlow at Hangar 12 Studios, Mountlake Terrace, Washington. Album artwork by Jesse White.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (2182 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*