Nyhetsfeed

Lividity: The beast awakens

Lividity – Perversverance

I’m probably more than usual occupied about cover art, but Lividity’s latest album Perversverance is definitely fabulous. Perversverance is the most destructive piece of work they ever have created!! Pro sound, pro their whole lives! Every riff, beat and pattern has meaning! A little slice from each album within each song! The perfect combination of grooves, grinds and breakdowns that will melt faces complimented with great studio production.

US porn grinders hailing from Illinois, Lividity and their releases speak volumes of heretic, hatred and whores!! The band was ounded by Dave Kibler in 1993 as an enthusiastic one-man project, the extremely brutal sound of the early days fused massive influences from Hypocrisy, Bloodfeast, Cannibal Corpse and Obituary into an acidic and breathe taking musical mixture.

The goal was the faster the music, the tighter the execution” & the slower the music, the heavier the tone» After the first spreading of his music with its inhumane lyrical articulations, Dave Kibler was joined by some like-minded comrades. Years went by and brought several more Lividity releases. Lividity’s debut was a simple and crushing 4 song tape EP titled Rejoice In Morbidity 1996. The debut CD through Fetish For The Sick came the after.  The record featured such anthems as Rectal Wench, Lacerations Of An Unclean Twat, and Pussy Lover!

The last record To Desecrated came in 2009. After 9 long years, the beast awakens with the most disturbing and sick album to date from these pioneers of brutal porn gore lunacy! Titled Perverseverance, containing utterly brutal death metal.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*