Nyhetsfeed

Strange Conversations: With story of pride

Strange Conversations – Teaching Me To Fish

Jeremy Haynes sings, plays keys/pianos, guitars, bass and drums, and Joe Haynes sings, play keys, BG and are narrator. In addition there are 8 guest musicians on Teaching Me To Fish from the band Strange Conversations. Two brothers…13 years and 1000 miles apart write, produce, and record a concept album based on Hemmingway’s Old Man And The Sea and their relationship with their father, who was a fisherman himself.

Writing for Teaching Me To started in late 2017 over Skype sessions, and the album was recorded over the course of five months in 2018 at The Beat Lab Studios in Salem, NH. The Haynes brothers wanted to add additional textures to the record such as real violins and violas, choir vocals, additional female lead vocals and real horns/brass.  They turned to some talented musicians and singers around the world to contribute to the arrangements on several tracks.

The story of The Old Man And The Sea is a story of pride…it is a story of redemption… its is a story of friendship… it is a story of loss. Most of all, it is a story of how the stubborn obstinance of a headstrong man brought him to the end of a fraying rope and how sheer determination and pride would bring him back. Just like the Haynes brothers old man, he’d hold the line until he was goddamned good and ready to let go… and when that time would come, and he was forced to relinquish his grip, he’d do it with a steeled and unwavering resolve.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (1943 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*